Filateliens død er betydelig overdrevet

…….

Av Henning Jarle Mathiassen

.

Det har ikke vært mangel på dystre spådommer om filateliens og frimerkesamleriets død de siste tiårene, og med god grunn. Den teknologiske utvikling har nesten vært eksponentiell og snudd opp ned på hvordan mennesker kommuniserer. «Den digitale hverdagen» er her for fullt og dette har også Posten og frimerkesamlerne fått merke med full kraft. For å sette ting litt på spissen: Dagens barn og ungdom vet knapt hva et frimerke er – og har ingen erfaring med å sende brev. Dette er da de som skal føre den filatelistiske arv videre.

Jeg har samlet frimerker siden jeg var 7 år – på 50-tallet. Det fantes ingen digital hverdag da, bare den papir- og postkassebaserte hverdag. Det var noen tusen poststeder i landet, og postmannen var ute og trasket hver dag – selv på lørdagen. Jeg husker godt at det var spennende å bytte til meg frimerker og sette dem i det albumet jeg hadde. Og frimerkesamlingen ble fokusert da det faktisk var et område der det skjedde noe hele tiden.

Så kom det en tid da ikke frimerkets egenverdi – men pengeverdi kom i fokus. De glade 60- og 70 årene var en tid der privatøkonomien fikk en «boost» og det ble populært å sette pengene i verdipapierer (frimerker) som steg i verdi. Og en periode på 70-tallet ble det faktisk utgitt handlerkataloger hver måned som viste prisstigninger. Og det var ikke måte på hvor viktig det var å skaffe seg filatelistiske objekter av ymse slag. Posten solgte helark og FDCer til samlerne, og alt dette ble stuet bort til fremtidig realisering eller arv. Og Posten tjente selvsagt store penger på frimerkesalget (som ikke ble brukt).

Men så kom tilbakeslaget. Den digitale hverdagen kom som et slag i ansiktet på Posten og samlerne. De siste 30-40 årene har investorene slikket sine sår og realisert materiale med store tap. Postens frimerkebaserte drift har skrumpet inn og samlere har fortvilet forsøkt å realisere overskuddslagre , ofte med store tap. Onkler og tanter som kjøpte frimerker og frimerkeprodikter har i stor grad forsvunnet og vi ser fortsatt mange som forsøker å selge noe de tror har stor verdi. Men den store verdien har blitt borte. Førstedagsbrev selges kilovis. Om man i det hele tatt får solgt det. Det er ingen poststeder som kan stemple frimerkene og dermed gi dem en form for samlerverdi. Og med barn og unge som kun er interessert i sosiale medier og dataspill, hvilken sjans i havet har vi for å redde «frimerket»?

Så rart det enn høres. Så er det faktisk den digitale hverdagen som kan redde frimerket.

Det er fortsatt tale om kommunikasjon og bruk av et medium som vi ikke hadde før.

Hvordan skal vi få barn og unge til å samle på frimerker? Jeg mener at i det store og hele så klarer vi ikke det, selv om vi bruker store ressurser. For 20 år siden inviterte min klubb flere skoleklasser i Drammen til vår jubileumsutstilling, og det kom ca 10 skoleklasser. Det var en morsom utstilling, i mine øyne, og vi hadde også foredrag om frimerker klassevis. Noen av barna syntes det var morsomt og de som viste størst interesse fikk også innstikksalbum og frimerker som de kunne bruke. Men dessverre var dette det siste vi så av dem. Og det hjalp ikke at vi noen år hadde en junior gruppe heller. Slike grupper krever ildsjeler, og dessverre hadde ikke vi det.

Jeg skal ikke konkludere bombastisk, men vi må nok akseptere at det har blitt borte en generasjon potensielle samlere. Men det er håp for nyrekruttering;

Vi ser fra tid til annen at det dukker opp folk i 40-50 årene som ønsker å ta opp hobbyen sin igjen. Godt voksne folk altså, som faktisk har håndtert frimerker og brev i sine yngre dager. Og de har også et forhold til ny teknologi. Som jeg skal vise videre, så har dette stor betydning for filateliens videreføring.

Jeg behøver ikke skrive mye om hvordan internett og nettbaserte tjenester styrer hverdagen vår. Men det er viktig å vite at det finnes muligheter for oss samlere som vi foreløpig ikke bruker i større grad. Selv om klubbene ønsker mest mulig fysisk oppmøte på klubbkveldene, så er det mange som ikke kan eller har mulighet til å delta. De «fysiske» auksjonene har stort sett blitt borte, og særlig COVID pandemien tvang folk til å sitte hjemme. Ut fra tall som kommer fra de store auksjonshusene, så finnes det i dag flere tusen «sofasamlere» som ønsker å kose seg med hobbyen i ro og mak og handle fra PCen. I det hele tatt så er det mange samlere som «har gått under radaren». Det er altså ikke antallet organiserte samlere som gir oss de reelle tall. Og slik jeg forstår det, så er potensialet stort og til dels stigende. Vi snaker fortsatt om samlere fra 40-50 år og oppover, men likevel…

Den nye teknologien gir oss muligheter vi ikke hadde før. Handlerne kan legge ut sine lagre på nettet og selge der. Det samme gjelder auksjonshus. Og etter å ha observert dette noen år, så kan jeg nok si at det går strålende. Og samlerne er fornøyd med å få tilgang til et marked de ikke hadde før.

Digitale møter er nok fortsatt bare i barndommen, men flere og flere ser muligheten og prøver seg. Styret i Norsk Filatelistforbund holder digitale møter. Og det samme gjør Norsk posthistorisk Selskap. Jeg regner med at klubber og spesialgrupper kommer til etter hvert. Informasjon til klubbmedlemmer kommer ofte som SMS. via nettsider eller Facebook. Det går desidert raskere enn å bruke Posten. Og det er billigere. Og alt dette synliggjør filateli og frimerkesamleri på en utmerket måte.

Det å samle på frimerker har også ta en ny vending de siste årene. Det er mye spesialisering som gjør samlingen mer spennende og lærerik. Her kan nevnes lokalhistorie, krigshistorie, skipshistorie, jernbanehistorie luftposthistorie etc. Dette er veldig tydelig innen utstillingsfilatelien. Og det vil alltid være interesse for historie – i alle aldersgrupper. Ettersom det har blitt enklere å få tak i materiale, har spesialiseringen tatt mange nye veier. Kanskje er ikke selve frimerket helt i fokus, men det vil alltid være der som en del av fortellingen. Frimerkene vil alltid være en form for «tidsvitner» og fortelle historier.

Frimerkesamleriet og filatelien slik vi alltid har kjent det, vil nok leve mange år ennå. Men de nye mulighetene og trendene vil appellere til kommende generasjoner av samlere på ulike måter. Det er nok ikke til å unngå at frimerket en dag blir borte her i Norge, dvs at det ikke trykkes nye frimerker. Men det betyr ikke at frimerket er dødt, det har nok bare fått en annen egenverdi!