Av  Karl-Erik L. Olsen

Denne gang viser jeg et flott kolorert kort av hurtigruteskipet d/s «Hera» i fart, som fikk et nokså dramatisk endeligt på et skjær ved Havøygavlen  nord for Havøysund i Måsøy kommune i Vest-Finnmark om natten til den 17. mars 1931.

Opprinnelig var skipet døpt d/s «Juno» etter overleveringen som byggenummer 322 fra Earle’s Shipbuilding & Engineering i 1889 til Thomas Wilson & Sons rederi i Hull i England. Det var bygget som passasjerskip og ble straks satt inn i Wilson Lines ruter mellom Storbritannia og Norge. Tonnasjen på skipet var 1 097 brt og kunne ta med 350 passasjerer og et mannskap på 27. Det var 65,7m langt, en bredde på 9,3m og var 4,5m dypgående. Det hadde en toppfart på 13 knop med en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med en ytelse på 1 000 hk. Lasteevnen var 900 dødvekttonn.

I 1899 ble skipet kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), og omdøpt til «Hera». Frem til 1910 gikk det i Hamburg-ruten, og ble så satt inn som erstatningsskip i hurtigruten, da hurtigruteskipet «Astræa» forliste i januar 1910.  Det var først tenkt som en midlertidig løsning, men i 1913 ble skipet oppgradert og satt inn i fast rotasjon mellom Bergen og Vadsø.  BDS hadde tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Navnet på skipet er derfor navngitt etter en asteroide som ble oppdaget i 1868.

Den 26. september i 1914 grunnstøtte skipet i dårlig sikt ved Oddane, en gruppe holmer like sør for Florø. Det ble etter hvert trukket av grunnen og reparert i Bergen. I 1920 ble det så ombygd ved Storemøllens mekaniske verksted i Sandviken i Bergen, og det fikk ny innredning på 1. plass og ny røkesalong. Samtidig ble 2. og 3. plass slått sammen til en rommelig 3. plass, og skipet ble dermed hurtigrutens første toklasse-skip. «Hera» hadde åpen bro med bestikklugar under.

Men på sørgående tur fra Havøysund om natten til 17. mars 1931 skulle det fatale skje. Det blåste liten storm og det var snødrev i luften som gjorde at sikten i nattemørket var svært dårlig. Skipet seilte derfor på bestikk, det vil si at det navigerte ved hjelp av kompass, klokke og logg over tidligere seilingsdata. På grunn av den sterke vinden ble avdriften større enn forventet, og «Hera» gikk på et skjær ved Havøygavlen.

Grov sjø og storm gjorde det umulig å sette ut livbåtene, og en merket at det begynte å brekke foran styrhuset. Andrestyrmann Einar Ramm gjorde så en heroisk innsats da han forsøkte å få en redningslinje til land. Han festet linen rundt livet, og på tredje forsøk greide han å komme seg i land, og på uforklarlig vis klarte han å få festet linen. Havøygavlen er en høy klippe med nær sagt ingen fjære. En provisorisk redningsstol ble laget av to redningsbøyer, og 56 passasjerer og mannskap ble heist i sikkerhet til land.

Om bord var det 4 skiløpere fra Hammerfest som hadde vært på årets siste skimesterskap i Gamvåg. Disse var godt trente personer, og det ble bestemt at disse skulle prøve å ta seg opp klippen og komme seg over øya til Havøysund for å varsle forliset. En strevsom tur i nattemørket med dårlig vær og sikt, men de klarte det, og ved hjelp av rikstelefonen ble både lensmann og rederi kontaktet.

Vraket av «Hera» lå lenge på skjæret før det brakk opp og forsvant. 7 menneskeliv gitt tapt av totalt 67 passasjerer. Andrestyrmann Ramm ble tildelt Medaljen for edel dåd i gull for sin tapre redningsinnsats som var med på å redde så mange live.

Selve forliset er beskrevet nærmest minutt for minutt som en dokumentarfortelling av den kjente radiomannen, journalisten og forfatteren Leif B. Lillegaard i boken fra 1990 som heter «Havøygavlen». For de som er interessert i å lese mer om dette dramatiske forlis og redningsaksjon, kan denne boken med sine 112 sider absolutt anbefales.

Kilder:

Boken «Havøygavlen» av Leif B. Lillegaard

Wikipedia