Av Arve Hoel

 Jeg har allikevel en mistanke om at vi styres av en del faktorer som for eksempel moter (før var det hjørnestempla, i dag skal det være helstempla) og av albumforlaga (for det er jo fortsatt mange av oss som også bruker fortrykksalbum selv om vi også monterer på egne albumsider). Selv samler jeg både i fortrykksalbum og jeg lager mine egne albumsider.

La meg gi et eksempel fra 1997 – årgangen på hvordan jeg monterer min Norgessamling. Jeg bruker ark som passer til et Leuchturmalbum og monterer først noen sider med seriene som kom ut i 1997. Som du ser av arka som er avbilda, så «pakker» jeg godt sammen på hvert ark slik at årgangens hovednummer ikke tar for mange ark. Merka setter jeg opp med klemlommer slik at jeg lett kan skifte ut om noe bedre dukker opp (Joda, jeg søker også helstempla merker). Så fyller jeg på bakover med nye ark med papirtyper, taggingstyper, varianter, hefter og sendinger med ulik porto. Egentlig kan du på denne måten utvide samlinga så langt du ønsker, og 1997 – årgangen som her er eksempelet, blir rett så mange ark i albumet.   

Mange ser jo 20mm som noe av det ypperste i norsk filateli, men her kan jeg anbefale moderne norske merker som et godt alternativ. Det er absolutt rimeligere, men egentlig ganske utfordrende om du ønsker å gå i dybden. Mange av merka er jo rimelig massevare som andre i klubben har liggende i posekartoteket sitt. Så her kan du bare glede deg til timer med hygge og ikke minst glede når du finner papirtyper og tagginger som du mangler i samlinga. Problemet er bare at det ofte er vanskelig å skille papirtypene etter at frimerket er vasket. Du kan få noe hjelp av stempeldatoer (Norgeskatalogen er et helt nødvendig hjelpemiddel) og andre ganger må du heller sette inn ubrukte merker. Blokker og striper med marginaldatoer er også «gefundenes fressen» for en som samler papirtyper.

Når jeg valgte 1997 – årgangen som eksempel, så er det fordi vi har de kjente julefrimerka med fosforescerende papir i denne årgangen. Historia om hvorfor en del av disse merka fikk fosforescerende papir kan være til ettertanke for den som samler moderne norske merker. Tilfeldigheter i trykkeriet fører til at en del av opplaget sendes ut med en annen papirtype enn det som skulle brukes, og min påstand er at slike tilfeldigheter fortsatt gjør seg gjeldende.

Foruten et par av arka med 1997- årgangens hovednummer, viser jeg et par ark med papirtyper og tagginger, et ark med julefrimerka og et ark med en pen variant av 25 kr. Gerhardsen.

Mitt budskap med denne vesle teksten er at jeg anbefaler å samle nyere norske frimerker og at disse er like spennende som klassiske norske frimerker.

Så det er bare å ta fatt.

arve.johan.hoel@gmail.com