En merkat og litt nysgjerrighet
ga innsikt i et påstått amerikansk skrekkregime
Av Henning Jarle Mathiassen
Det er mange som samler på merkater eller det som på engelsk kalles for «poster stamps». Det er et morsomt og spennende tillegg til frimerkesamleriet. I Sverige har de en egen forening for dette som kalles «Beltspennarna». Også i andre land finnes det klubber for denne typen annerledes filateli. Arve Hoel har gitt oss et innblikk i stempel og sportelmerker, som også er «annerledes filateli».
Noen ganger kommer jeg over merkater som gjør meg nysgjerrig. Det kan dreie seg om begivenheter og ulike typer feiringer, reklame for produkter eller veldedighet osv. Det jeg skal fortelle om nå faller inn under den siste kategorien.
Min merkat
Jeg husker ikke når og hvor jeg fikk tak i den aktuelle merkaten, men jeg fant den i et album jeg ikke hadde åpnet på en god stund. Som du vil se av illustrasjonen, så dreier det seg om en merkat fra «Cal Farleys Boys Ranch, Amarillo Texas» – med underteksten: «Where a boy can see his future». Og med bilde av et par lykkelige og smilende guttefjes. Alt i alt en positiv merkat med en god atmosfære.
Jeg har lært at ikke alt som fremstilles positivt – er det i virkeligheten, så jeg googlet denne institusjonen og fant ut at den fortsatt eksisterer, selv om merkaten ser ut til å være fra 60-70 tallet (kanskje tidligere).
På nettet fant jeg ut at Cal Farleys Boys Ranch (CFBR) ble stiftet i 1939 som et tilbud til barn og ungdom som var kommet på skråplanet, eller ikke hadde noen voksne å forholde seg til.
Og det ble en stor institusjon etter hvert, avhengig av offentlig og privat støtte. Det ser ut til at mange tusen gutter har vært innom for å få en bedre start på livet. Og flere kilder skriver at det har vært vellykket.
Men så dukker det opp at denne kristelige institusjonen har hatt en mørk side som først i de siste årene har kommet fram. Flere av dem som i ung alder var plassert på CFBR har gått til sak mot institusjonen – og anklaget den for voldsbruk og misbruk. Etter det jeg kan se er det saker med røtter til 50, 60, 70 og 80 tallet). Slag, pisking og voldtekt ser ut til å ha vært hverdagen for flere gutter, enten det involverte ansatte eller andre gutter.
CFBRs ledelse har i ettertid tatt inn over seg at alt ikke har vært på stell og tilbudt en form for bistand, men har ikke tatt avstand fra CFBRs tidligere historie og gått ut med offentlige beklagelser. Dette har skapt raseri og frustrasjon hos dem som ble utsatt for voldsbruk og misbruk, og saken ser ikke ut til å være avsluttet pr dato.
Det er nok flere institusjoner i USA og kanskje også her til lands, som har hatt en «mørk side» som nå kommer fram.
Merkaten fremsto som et glansbilde, men «det var utenpå»