Av Arve Hoel

Verdens første frimerke, One Penny Black, så dagens lys den 1.mai 1840 og kom i salg fra 6. mai samme år – dette første engelske frimerket med dronning Victoria i profil ble utgitt i 69 millioner eksemplar. En revolusjon for kommunikasjonen. Ganske snart følger andre land etter suksessen fra England, og for vår del begynte frimerketida den 1.januar 1855. I løpet av få år blir frimerker ettertraktede samleobjekt.

Slik blir det også med julemerket vel 60 år senere. Ideen om at et velgjørenhetsmerke plassert på juleposten kan skaffe penger til nødlidende og avhjelpe fattigdommen, fører til julemerkets fødsel i Danmark i 1904. Ganske snart griper ideen om seg i andre land, og for Norges vedkommende ser det første julemerket dagens lys i 1906. Julemerket blir også ganske snart inkludert i frimerkesamlerens verden (I NFT nr. 8/2019 finner du gode argument for hvorfor Norge er arena for julemerkets fødsel, men her er vi rause og lar Danmark beholde æren som julemerkets fødested). 

Både frimerket og julemerket følger av overgangen fra naturalhushold, jordbrukssamfunn og tette bonde- og fiskersamfunn til industrisamfunn og byvekst. Små merker forteller mye om sosiale og økonomiske endringer.

Norske Kvinners Sanitetsforening var de første som så muligheten for en ekstra inntekt til sosialt og humanitært arbeid da de ga ut sitt første julemerke i 1906. Norges Røde Kors fulgte etter i 1911, Den norsk sjømannsmisjon i 1924, Landsforeningen mot hjerte- og lungesyke i 1948, Norsk Folkehjelp i 1951 og Landsforeningen mot kreft i 1958.

I tillegg til disse store humanitære organisasjonene kommer en rekke misjonsorganisasjoner og ulike foreninger på nasjonalt eller lokalt nivå. 

Norske Kvinners Sanitetsforenings første julemerke i 1906 hadde et portrett av dronning Maud som motiv, og her gir det første portrettet av dronning Maud føringen for det som blir motivvalget i årene framover: Den norske kongefamilien fra Maud og Haakon til dagens sittende kronprinspar og vinter- og julemotiv som vi assosierer med «typisk» norsk.
Sanitetsforeningen sine motivvalg bekrefter inntrykket av julemerket som bærer av nasjonale symbol. Det er interessant å se hvordan de fem krigsårene demper de nasjonale symbolene, men samtidig kommer det særnorske fram i gutten med Hallingbunad og den norsk vinteren.

Går vi over til Norges Røde Kors sine julemerker, så finner vi også her merker med «særnorske» julemotiv med norsk natur, snødekte graner, kanefart og nisser, barnemotiv, motiv av kongelige og religiøse motiv. Mest interessant synes jeg det er å studere motivene brukt de første tiårene. Her symboliseres tydelig Røde Kors sitt arbeid for krigsoffer og nødstedte, et arbeid for håp og framtid.

Illustrasjonene viser et knippe julemerker utgitt i Norges Røde Kors  og Norske kvinners sanitetsforening med klassiske motivvalg som signaliserer både nasjonale verdier og julens budskap.

Julemerkene fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Røde Kors og alle de andre organisasjonene finner du mange opplysninger om i en katalog over norsk julemerker utgitt av Finn Aune og Vemund Ljødal.

arve.johan.hoel@gmail.com