Jeg har hørt mange argumenter mot å bli utstillingssamler. Her er noen av dem:
Det er jo en snev av sannhet i mange av disse utsagnene. Men de som stiller ut har « sett lyset» og har funnet ut at selve utstillingen bare er toppen av isfjellet.
Det er jo gleden av å samle objekter, samle kunnskap, organisere samlingen og montere den som ligger i bunnen. Og når du er inne i det – så vokser gleden med samlingen.
Innerst inne tror jeg de fleste samlere er stolte av frimerker og brev de har fått tak i – spesielt de sakene som andre samlere sikler etter. Det er ikke vanskelig å se dette på klubbmøter – på auksjoner osv. Men hva er poenget med å ha dette uten at man kan vise fram stolthetene?
En mulighet er selvsagt å skrive artikler i diverse klubb-blader og tidsskrifter og det er en fin ting. Men jeg tror faktisk prosessen med å sette opp en utstillingssamling gir mer godfølelse og samhørighet med det man har anskaffet.
Det har alltid vært i fokus i Norsk Filatelistforbund å få fram nye utstillere. Men det er dere i klubbene som er de nærmeste til å rekruttere. Her er det behov for mentorer og klubbaktiviteter som setter utstillingsfilatelien i høysetet. Få noen til å fortelle om sine utstillingssamlinger, hvordan de er satt opp og hvordan man kan hente inn objekter til samlingen osv. Og alle behøver jo ikke stille ut klassiske rariteter: Vi har i dag hjemstedssamlinger, ÅPEN KLASSE, og motivfilateli som ikke behøver å kreve enorme investeringer. Det er også en egen klasse for postkort. Legg lista lavt i starten. Når man først er i gang – så lærer man mer om hvordan utstillingssamlingen skal utvikles videre.
Vi er inne i høstsesongen Hva med å sette opp et mål for deg selv: Lag en utstillingssamling! Og vet du hva? Utstillinger er ikke bare for de få!
OG: Den 15 november setter Norsk filatelistforbund opp et kurs for jurymedlemmer og utstillere. Det kan være noe for deg! Følg med på nettsiden for mer informasjon i tida som kommer.