Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Frimerkesamling er en mangfoldig hobby

Mange har en eller annen gang samlet på frimerker. Disse små papirlappene, som egentlig er små kunstverk, forteller noe om det landet de kommer fra. Landets historie, kultur, geografi og næringsliv. Når du først blir nysgjerrig er det lett å bli hekta.

Det er mange måter å samle på og mange ting å samle. Alt har sin helt egen historie og forteller på ulikt vis hva folk har vært opptatt av og hvilken teknologi man har vært omgitt av. 

 

 

Mange vet at det er mulig å samle norske merker og førstedagsbrev, og at gamle frimerker kan ha høy verdi. Vi hører om frimerkeauksjoner hvor det settes salgsrekorder i millionklassen.

Det som ikke kommer fram i alminnelighet er mangfoldet innen frimerkesamling. Frimerkesamling er en hobby over alle grenser - over landegrenser og aldersgrenser. Nesten uansett hva du har av interesser, finner du dem gjengitt på frimerker. Og dette gjør det mulig å samle på utallige måter.

Nedenfor kan du lese om ulike måter å samle på. Alle handler til syvende og sist om frimerker. 

 

LANDSSAMLING

Landesamling er den tradisjonelle måten å samle frimerker på. Det finnes kataloger over alle frimerkene som er utgitt. De er som oftest laget etter utgivelsestidspunkt, og hvert merke har et nummer, et hovednummer.

Alle land gir ut frimerker og en samler har derfor mange land å velge mellom. For de fleste er det kanskje naturlig å starte frimerkesamleriet med sitt eget land eller med ett av de andre landene i Norden.

Frimerkesamling gir samleren kunnskaper om et land - en lærer landet å kjenne. Landets natur, kjente personer og hva landets befolkning lever av, blir ofte avbildet på frimerkene. Dess flere frimerker som plasseres i albumet, dess større blir interessen for landet. Lysten til å besøke landet kommer - samleren har fått et feriemål.

 

PREFRIMSTEMPLER

Norge fikk sitt første frimerke januar 1855. Ti år før dette var de første poststempler i bruk ved en del poststeder. I forhold til dagens flora av stempler og antall poststeder var ikke dette mange. Kun 49 steder hadde den gang stempler, og dette var de største byene og tettstedene.

I tillegg til disse byene hadde man det som kalles omkarteringskontor hvor posten ble sortert og omdirigert. Dette var to postkontor som sorterte utenlandsposten, hhv. Svinesund som tok seg av all post til og fra utlandet som kom landeveien, og Sandøsund ved Hvasser som tok seg av all utenlandspost som kom sjøveien. Det tredje kontoret var Nordland postkontor, et omsorteringskontor for post til og fra Nord-Norge. Stemplene her er delvis brukt på land, delvis om bord i dampskip.

Dessuten brukte fire dampskip stempler i perioden 1845-55. Dette var D/S Bergen, D/S Halden, D/S Viken og D/S Prinds Carl.

Som man ser, - området er overkommelig hvis man gir seg ut på å samle brev med disse stemplene, som er de rene norske prefrimstemplene.

Norge hadde i uniontiden med Sverige også en del stempler i bruk i utlandet, men dette var stempler som ikke var rent norske. Teksten i stempelet anga nemlig både S for Sverige og N for Norge, - dessverre med S først. Et stempel var i bruk i Hamburg allerede i 1823, et annet fra samme sted fra 1847. To svensk-norske postkontor fantes også i Greifswald og Stralsund.



MASKINSTEMPLER

Med ganske få unntak regnes maskinstemplede frimerker som mindreverdige, noen betrakter dem til og med som defekte. Gamle erfarne samlere ergrer seg derfor i dag over alle frimerker som har deler av maskinstempler på seg. Men, i stedet for å ergre seg over dem så kan vi for eksempel begynne å samle på dem ?

Rundt århundreskiftet fikk man kapasitetsproblemer ved avvikling av posten, og måtte ta maskinen til hjelp med stempling på de største postkontorene. Publikum ble «dressert» til å sette frimerkene i øvre høyre hjørnet på brevene. Og brevene rullet gjennom en maskin og fikk stempel langs hele øvre kant. En stempelsylinder fikk to datostempler, og i feltene mellom disse ble det plassert bølgelinjer/streker eller forskjellig tekst. Maskiner ble tatt i bruk i Norge allerede i 1903, og Norge var foregangsland i Norden. Norskproduserte maskiner har vært i bruk i mer enn 60 land.

Samler du maskinstempler bør du ta vare på hele konvolutten. Den som har bestemt seg for å samle motiv eller hjemsted må ha maskinstempler med - (hvis hjemstedet er så stort at man har hatt maskinstemplingsmaskin der).

Postverket har vært meget flink til å benytte stempelet til å informere om sine egne tjenester, og til å lære publikum gode postvaner. Det er f.eks. snart 50 år siden Postverket for første gang anmodet folk om å skrive sine julehilsner litt før den 24. desember.

Ikke alle begivenheter her i landet er så betydningsfulle at Postverket ærer dem med frimerkeutgave. Den nest beste løsning og informasjonsverdi ligger i poststempler. Mange jubileer er markert på denne måten. Da Ålesund i 1948 var 100 år, ble det benyttet hele tre forskjellige tekstfelter i maskinstempler der. Disse kan anvendes i samlinger om geografi, historie, fiske, båter, heraldikk og hjemsted bl.a.

Bergen fikk sine frimerker til byjubileet i 1970. Men mange andre begivenheter i byen finner man på maskinstemplene.

 

FRIMERKELØSE BREV

Det første norske frimerket ble utgitt 1.1.1855. Selv før frimerket ble utgitt hadde man også en mengde brev og annen post som skulle transporteres her i landet, men før 1855 fantes det altså ingen frimerker på brevene.

Brev uten frimerker er et samleområde som i de senere årene har blitt vist en stadig økende interesse. På brevene finnes mange påtegninger som viser hvordan brevet er blitt befordret, om det har gått over hav eller land, hvem som har betalt befordringen osv. Dette er et område av filatelien som kalles posthistorie eller posthistorisk dokumentasjon.

Det sies at frimerker forteller om historie og geografi, men dette er bare en bitte liten del. Det er brevet som sådan som forteller historien. Da spiller det ingen rolle om det er med eller uten frimerke.

Historiske begivenheter virket inn på postframføringen den gang som nå. Krigshandlinger og uroligheter, dårlig vær og nedgangstider er faktorer som påvirker posten. Dette kan illustreres med et par eksempler:

Tiden rundt 1800 til 1816 var en meget turbulent tid for landet vårt. Napoleonskrigene i Europa, ufred med Sverige, blokaden av Skagerrak ved engelske kaperfatøyer (jfr. Terje Vigen) er faktorer som i meget sterk grad påvirker postgangen. Alt dette kan finnes igjen i form av påskrifter eller innhold i brevene.

 

REKOMMANDERTE BREV

Brev, postkort og aerogram kan rekommanderes. Når en sending rekommanderes, betyr det at den sendes frem spesielt trygt og leveres ut til adressaten mot kvittering. 

Det kan dreie seg om verdifulle dokumenter eller brev, som senderen vil være sikker på skal bli mottatt av den anførte adressat.

Postverket gir kvittering for rekommanderte sendinger og har også ansvar for at rette vedkommende får den utlevert. Mottaker må derfor legitimere seg, dersom han eller hun er ukjent på poststedet.

Til å begynne med skrev man bokstavene NB når et brev skulle rekommanderes. Noe før århundreskiftet begynte Postverket med et R-stempel. Stemplet besto av tre deler; et felt til høyre med en stor R, til venstre øverst ordet NORGE og til venstre nederst et ledig felt for påføring av nummer med hånd. I 1920-årene begynte man med rek. etikketter påtrykt en R pluss stedsnavn og et innleveringsnummer. Lignende etiketter brukes også i dag.

Gir man seg først i kast med dette samlerområdet, finnes det enorme muligheter til å virkeliggjøre historiske begivenheter på en livaktig måte. 

HELPOST

Helpost, også kalt helsaker - er postkort eller postbrev som selges på postkontorene. De er ferdig frankert - med påtrykt verdi - slik at du ikke trenger å sette flere frimerker på. 

Det som selges av helpost i Norge i dag er postkort. Disse er nå bare påtrykt «Porto betalt» og selges for portobeløpet. Det er altså ikke noe tillegg for papiret. 

Helposten er like gammel som frimerkene. Samtidig med det første frimerket i Storbritannia for 150 år siden utkom det konvolutter og postbrev med påtrykt verdi. I Norge kom det både konvolutter og postkort med påtrykt frimerke i 1872, men konvoluttene gikk ut av salg igjen i 1888. I stedet fikk vi kortbrev som nå kalles postbrev. 

Postkortene (brevkortene) ble snart populære over hele verden, særlig fordi portoen var lavere enn for vanlig brev. Nå koster postkort vanlig brevporto i Norge og bruken har gått sterkt tilbake. 

Forskjellige typer helpost du kan finne fra hele verden er: 

• brevkort (postkort) 
• brevkort med betalt svar (utgått i Norge) 
• konvolutter (utgått i Norge) 
• kortbrev (postbrev) (utgått i Norge) 
• aerogram (luftpostbrev) (utgått i Norge) 
• andre postblanketter (postgiro utbetalingskort) 

Det var vanlig å samle helpost frem til 1914, men så kom det ikke flere kataloger og fordi helpost tar stor plass sluttet de fleste å samle på dem. Nå er det kommet katalog over norsk helpost, og da ser samlerne at helposten faller naturlig inn i en Norgessamling fordi det stort sett er de vanlige frimerketypene som går igjen på helposten.

 

GJENNOMHULLEDE FRIMERKER

Frimerker som er gjennomhullet med små hull som til sammen danner bokstaver eller symboler, støter man ofte på. Kommer du over et gammelt verdensalbum, kan du være sikker på å finne slike frimerker, spesielt fra perioden 1910 til 1930, men også noe før og etter dette. 

Gjennom årenes løp har omkring 140 land gjennomhullet frimerker. I Sverige har man et godt dekkende ord, og betegner dem som ”Skyddsperforerade”. I utgangspunktet var det for å beskytte firmaets frimerkekasse mot misbruk at man perforerte frimerker. 

Ikke bare private firma, men også offentlige institusjoner har gjennomhullet ordinære frimerker. Disse er derfor å betrakte som tjenestemerker. 

I en vanlig landesamling bør gjennomhullede frimerker ikke forekomme. Derimot er det riktig å ha dem med i motiv- og hjemstedssamlinger og samlinger vedr. offentlig post. Man kan til og med lage seg spesialsamlinger med bare gjennomhullede frimerker. 

I Norge har 82 private firma og 27 offentlige institusjoner benyttet gjennomhullede frimerker. Å samle norske gjennomhullinger er derfor ikke så omfattende. 

I dag har frankeringsmaskiner overtatt fullstendig den ”funksjon” hullemaskinene hadde. Men selv om det er slutt på gjennomhulling, så finner man norske gjennomhullede frimerker over en periode på mer enn 100 år. Vil man derfor også ha seg et eksemplar av hver av de frimerkeutgavene som firmaene benyttet, så kan samlingen likevel bli omfattende. 

Gjennomhullingene kan fremstå i åtte ulike posisjoner (rettvendt, speilvendt, oppned osv.). Det kan derfor være mange måter å samle på. Det finnes selvsagt ikke noe fortrykksalbum til en slik samling, man kan derfor la fantasien få fritt spillerom når frimerkene skal monteres. 

POSTKORT

Å samle postkort er en hobby for seg selv. Her er det mange interesser og fag som møtes, bl.a. lokal-, kultur- og politisk historie. Filatelisten er mest opptatt av baksiden på kortet med stempel og frimerke. 

Først og fremst er det samlerglede det er snakk om. I begynnelsen av vårt århundre ønsket pikene seg postkortalbum til jul, og postkortsamling ble mektig populært. I 1969 fylte postkortet 100 år, og i den anledning ble det holdt en stor utstilling i London. Etter dette har hobbyen tatt seg opp, også i Norge. 

Hjemstedssamleren er kanskje den mest ivrige. Han vil gjerne ha fatt i flest mulige kort fra der han har tilhørighet. Folk fra byer vil helst ha gatemotiv der folkelivet gjenspeiler seg, og der en kan lese skilt og reklametekster. Andre samlere er interessert i motiver som jernbane, bunad, griser, nisser, fosser o.l. Populært er alt som har med kongehuset å gjøre. 

I 1890-årene kom det ut det vi kaller overrekkingskort der en kunstner har malt motivet og satt sin signatur på. Disse kortene er laget av kartong i god kvalitet, og trykket er pent og forseggjort, ja små kunstverk. Hvis en er i besittelse av slike kort, må en være oppmerksom på at de er ettertraktet og således verdifulle. 

Det er kvalitet og sjeldenhetsgrad som avgjør prisen på postkort. Fargekortene foretrekkes framfor sort/hvite. Todelte og flerdelte motiv er bedre enn enkeltmotiv. 

Frimerkene på norske postkort er som regel ikke sjeldne. Derfor bør en ikke klippe av frimerket og dermed ødelegge kortet. For en filatelist er det mest stemplet som interesserer. Det kan være et sjeldent 4-rings nummer- eller et kronet posthornstempel. Hvis en kommer over noen kort og er usikker, bør en kontakte 
folk som driver med hobbyen. Gamle julekort ser kanskje verdiløse ut i første omgang, men hvis en samler får se dem, så finner han alltid noe av interesse og er villig til å betale for dem. 

Litteratur: Postkortets historie i Norge, 1988, av Ivar Ulvestad 

MONTERING

Velger du å samle et eller flere lands frimerker etter hovednummer, klarer du deg lenge med et godt fortrykksalbum. Men før eller siden vil du antagelig få lyst til å lage din egen montering. Mange velger etter hvert å montere for å kunne delta på frimerkeutstillinger. Men selv erfarne utstillingsfilatelister har gjerne i tillegg noen samlinger i fortrykksalbum.

Enten du har ambisjoner om å delta på utstilling eller ikke. Det å montere en samling selv gir en egen glede og tilfredsstillelse – selvgjort er velgjort!

Plan for samlingen

Før du starter monteringen trenger du å lage en plan for samlingen. Så lenge du bruker fortrykksalbum, er jo planen lagt for deg, nemlig et lands frimerkeutgaver kronologisk ordnet etter utgivelsesdato. Men vil du videre, kommer du ikke utenom å lage din egen plan.

Planen for samlingen skal du skrive ned og presentere på det første arket i samlingen. Slik forteller du tilskueren hva du vil vise, hvorfor og hvordan. Dette bør du gjøre enten du sikter på å delta på utstillinger eller du nøyer deg med å vise fram samlingen til venner og kjente. Og – ikke minst – planen er et viktig hjelpemiddel for deg selv og ditt arbeid med samlingen. Planen kan du se på som en rød tråd, som er en hjelp for deg selv i arbeidet med å bygge opp samlingen og som bidrar til å lede tilskueren gjennom samlingen din og forstå hva du vil vise, hva som er din hensikt med samlingen. Dette fører til at samlingen din fremstår som langt mer interessant enn om du hadde satt de samme frimerkene inn i et fortrykksalbum

Skal du delta på utstillinger, er det et krav at du viser en plan på det første arket i samlingen. Enhver står selvsagt fritt til å samle frimerker slik han eller hun ønsker. Men den dagen du finner ut at du vil delta på en frimerkeutstil-ling, kommer du ikke utenom at det er visse regler du må følge. Dette kommer vi tilbake til i et senere kapittel. Det skal imidlertid ikke stikkes under en stol at det som står i dette kapittelet, nok er noe farget av at det er skrevet av en som selv deltar på frimerkeutstillinger.

Utvidet landesamling

Noe av det kanskje enkleste å lage en plan for, er det vi kaller en utvidet landesamling. Det vil si at du samler et lands frimerker på samme måte som i fortrykksalbumet, men utvider med objekter i tillegg til frimerkene etter hovednummer. Utvidelsene kan for eksempel bestå i at du viser varianter og fargenyanser på en eller flere utgaver. Eller du kan velge å ta med brev og kort og andre forsendelser for å vise bruken av merkene.

Du trenger ikke ta med 
alle frimerkeutgavene fra et land. Du kan velge å avgrense samlingen til en bestemt tidsperiode. For eksempel Norges frimerker etter år 1900, på den måten unngår de aller dyreste frimerkeutgavene! Eller du kan konsentere deg om bruksfrimerkene og bruken av disse. For eksempel Posthornmerkenes øreutgaver, et område som utelukker både de eldste skillingsutgavene og de moderne utgavene i kroneverdier. Generelt gjelder at et viktig poeng med å lage en plan, er å avgrensesamlingen og bestemme seg for hva man ikke skal ta med i samlingen.

Selve monteringen

Når du har bestemt deg for hva samlingen skal omfatte, laget din første plan, og samlet sammen en del frimerker og eventuelle andre objekter du vil bruke i samlingen, er tiden inne til å begynne å tenke på selve monteringen.

De fleste har idag tilgang til en datamaskin, en PC eller en Mac, samt en tilhørende blekk- eller laser-skriver. Dette ugjør et utmerket verktøy for å lage sine egne albumsider.

Du starter med å legge frimerkene og de andre objektene du vil ha inn på en side utover på et A4-ark på bordet. Flytt litt rundt på merkene og de andre objektene til du har finner en plassering du synes ser pen ut og som du er fornøyd med. Husk at det skal være plass til tekst på arket også.

Nå er tiden inne til å begynne å tegne opp sin første albumside. Det kan selvsagt skje for hånd, ved hjelp av linjal, tusjpenn og annet tegneutstyr. Men er du litt fortrolig med bruk av datamaskin, anbefales det. Dels fordi når du først har laget et par albumsider på datamaskin, går de neste sidene mye fortere enn å lage dem for hånd. Dernest – og ikke minst – fordi du slipper å starte helt fra begynnelsen igjen når du må endre en side for å få plassert et nytt objekt du har fått tak i.

Programvare? Velg et vanlig program som du er fortrolig med, for eksempel Word eller PowerPoint. Tegn en firkant som skal være en ramme rundt det første frimerket. Ca. 1 til 11/
2mm “luft” på alle sider av frimerket er passende. Bruk aller tynneste strektykkelse, ellers vil rammen lett bli for dominerende og virke som en sørgerand. Husk at det er frimerket som skal dominere synsinntrykket.  Forsett å lage rammer til de andre objektene. Har du flere frimerker i samme størrelse er det bare å kopiere den første rammen. Når du har laget rammer til alle objektene på den første siden, plasserer du dem på dataskjermen slik du har plassert frimerkene og de andre objektene på arket du har liggende på bordet ved siden av deg.

Bygg opp siden symmetrisk rundt midtlinjen slik at helhetsinntrykket blir rolig og godt balansert. Siden må ikke virke “for tung” mot nedre eller øvre kant. Plasser ikke så mange objekter på én side at siden virker overfylt. Tenk også på at det skal være plass til nødvendig tekst. Start hver side i samme avstand fra øvre kant. Prøv også såvidt mulig å avslutte hver side i samme avstand fra nedre kant av arket.

Monteringsveiledning ved bruk av SCRIBUS (gratisprogram) av Sten Isaken

Monteringsveiledning ved bruk av f.eks Word eller Powerpoint, utarbeidet av Hallvard Slettebø.

Montering via Powerpoint - utarbeidet av Brit Gullvåg

 

 

Asymmetrisk montering kan gi et spenstig og spennende inntrykk, men det er vanskeligere å oppnå et virkelig godt resultat.  Det kan lett komme til å virke rotete snarere enn spenstig, og det kreves god vurderingsevne for å oppnå god balanse og unngå at siden ser ut til å kunne velte.

Teksting av samlingen

Tekstingen er en viktig del av samlingen. Men den må ikke bli for dominerende, husk at det viktigste er selve frimerkene og eventuelle andre objekter som brev og andre postale dokumenter. Teksten skal derfor være presis og kortfattet; telegramstil snarere enn norsk stil. Tilskueren orker ikke å lese lange avhandlinger, men korte tekster vil hjelpe tilskueren til å oppfatte hva du vil med samlingen din.

 

 

 

 

 

 På albumsiden ovenfor er det som overskrift valgt å angi dato og bakgrunn  for  frimerkeutgivelsen: 15. april 1947 - Posten i Norge 300 år. Under hvert enkelt frimerke er angitt dets nummer i Norgeskatalogen - NK - samt hovedmotivet på merket. Brevet nederst trenger litt mer tekst. Her er poststemplene omtalt og forklart. Videre er det vist at brevet er korrekt frankert i henhold til gjeldende portotakst for enkeltvektig brev: Brev frankert med NK362, stemplet med Kronet posthorn ØYSVOLL. Brevet har gått fra Øysvoll med Namsos-Grongbanen, sidestemplet på toget NORDLANDSBANEN C 16-1-48Porto for enkeltvektig brev 25 øre (01.10.1946-01.10.1951)

 Her kunne man også ha tatt med at Øysvoll var et brevhus som ikke hadde datostempel, og at etter reglene skulle brevet da sidestemples med datostempel ved nærmeste overordnede poststed, i dette tilfelle den reisende postekspedisjonen på Namsos-Grongbanen. I en posthistorisk samling hører denne informasjonen mer naturlig hjemme.  Hovedhensikten med å ta med brevet i denne utvidede katalogsamlingen, er å vise den vanlige bruken av dette frimerket: til frankering av innenlands, enkeltvektig brev.

Utførelse av tekstingen

På PC-en har du tilgang til et stort antall ulike skrifttyper eller fonter. Velg én font og hold deg til denne. Helvetica som vist i eksempelet på side 56, er en enkel og lettlest font. Det samme gjelder fonten Times, som denne boka er trykt med.

Det er viktig at teksten ikke virker dominerende på albumsiden. Skrift-størrelsen må derfor ikke velges for stor, men heller ikke så liten at det blir vanskelig å lese; 10 eller 12 punkt er passe. Eventuelt litt større i overskriften på albumsiden.

Hvis du velger å ikke bruke datamaskin til monteringen av albumsidene dine, har du to alternative muligheter for tekstingen:

Håndskrift kan være pent hvis det utføres omhyggelig og nøyaktig. Bruk sort tusj og svært tynn strek, se illustrasjon på forrige side. Bruk for all del ikke kulepenn, det blir lett klattete. En god trykkblyant med passe hardt og ganske tynt bly kan også brukes.

Alternativt kan du bruke datamaskin (eller skrivemaskin!!) og klippe ut teksten på små lapper som du limer inn på albumsidene. Dette må gjøres svært nøyaktig for at det skal bli pent. Bruk for all del ikke tape eller selvklebende lapper; disse vil bli misfarget og stygge etter en tid.

Papir og utskrift

Til utskriften kan du bruke en god blekkskriver eller en laserskriver. Et viktig krav er at skriveren må kunne håndtere papir av en viss tykkelse, minimum papirtykkelse 170 gram/m2.

 

Det anbefales sterkt å velge en god papirkvalitet. Det viktigste kravet er at papiret må være såkalt syrefritt. Dette for at frimerkene ikke skal bli kjemisk påvirket over tid og derved skadet eller ødelagt. I en frimerkeforretning vil du få kjøpt spesielle albumark (i A4-format) levert av anerkjente produsenter. Slike ark koster bortimot 200 kroner for en pakke på 40 ark, men frimerkene dine fortjener kun det beste! Du kan jo ta en prøveutskrift på vanlig papir først for å kontrollere at oppsett og tekst er blitt slik du vil ha det.

Du vil finne albumark i ulike farger. Du kan selvsagt bruke helt hvite ark, men da papiret i frimerkene oftest ikke er helt hvitt, anbefales det å velge et ganske svakt gråtonet eller gultonet papir slik at kontrasten mellom albumarket og frimerkeobjektene dempes noe ned. Mange samlere foretrekker ark i den aller svakeste gultonen som gjerne benevnes chamois. For utskrift fra datamaskin er albumark helt uten trykk å fortrekke. Dersom du velger å montere for hånd uten bruk av datamaskin, finnes det albumark med et svakt grålig nett-trykk som gjør det lettere å plassere frimerker og tekst nøyaktig på arket.De ferdig monterte arkene kan selvsagt legges på hverandre i esker eller kassetter, men vil du ha samlingen lett tilgjengelig for å se på og vise fram, anbefales plastlommer innsatt i en ringperm. Men velg  ikke de billige av typen kontorrekvisita; plasten i disse inneholder en såkalt mykgjører som over tid vil påvirke frimerkene kjemisk. Frimerkeforretningene fører kvalitetsplastlommer velegnet for formålet. De koster bortimot en tier stykket, men så har også frimerkene dine fått den beskyttelsen de fortjener.