Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Velgjørenhetsmerker fra Færøyene

Av Inge Johansen

Færøyene kom 3. juni med et miniark som markerer et velgjørenhetsmerke for å hjelpe faderløse barn på Færøyene. I tillegg er det motiv av det færøyske flagget ”Merkið” hvor det nå er 100 år siden det ble vist fram offentlig, noe som skjedde i Nordmansdalen ved Fredensborg i Danmark. 25. april 1940 anerkjente den britiske okkupasjonsmakten “Merkið”, som det færøyske nasjonalflagg. Siden 1947 har 25. april vært feiret som den offisielle færøyske flaggdag.
Med den tyske besettelsen av Danmark den 9. april 1940, ble forbindelsen mellom riksdelene avbrutt. Den 13. april 1940 besatte Storbritannia Færøyene med løfte om at øyene skulle overgis til Danmark igjen, når krigen var slutt, og at Færøyenes politiske situasjon skulle være “status quo” eller uendret i forhold til tiden før besettelsen.
Under krigen ble Færøyene med sine 27.000 innbyggere styrt av amtmann Aage Hilbert og Lagtinget i fellesskap. En midlertidig forfatning ble tatt i bruk i 1940 som var gjeldende frem til 1948. Utfordringene var enorme i alle henseender både politisk, økonomisk og kulturelt, bl.a. var det ca. 8.000 britiske soldater på Færøyene, da antallet var på det høyeste.
Det var selvsagt bruk for færøyske skip som fikk et annet flagg enn det danske Dannebrog på sine flaggstenger når de seilte til Storbritannia da Tyskland hadde besatt Danmark. Det ble derfor Storbritannia som ga færøyingene “Merkið”, det færøyske flagg. “Merkið” ble anerkjent den 25. april 1940 selv om amtmannen kjempet imot færøyske symboler som bl.a. færøyske frimerker og henviste blant annet til britenes “status quo” i flaggspørsmålet.
Sluppen “Aldan” forliste i slutten av juli 1940, som det første færøyske skip på vei til Aberdeen, og det første av i alt 16 skip, som krevde menneskeliv under krigen. Men også 22 andre skip gikk ned, men mannskapene ble reddet. En bygd som Vestmanna mistet for eksempel 5 av 7 skip i disse årene. Tapet av menneskeliv i årene 1939 – 1945 var 210, 150 ombord på færøyske skip, noen med utenlandske skip og noen enkelte på land. I en tid hvor der ikke fantes noe offentlig sosialt sikkerhetsnett ble de mange enker med ca. 240 faderløse barn, hvor et tall på ca. 300 også er notert. De sanne heltene er disse enkene, som færøyingene husker og ofte henviser til. Statistisk sett er Færøyene blant de land, som mistet fleste folk i forhold til folketallet.
Barnefondet “Fyri Faðirleys” ble opprettet 1. oktober 1941 hvor det på forsiden sto: “Dette lille mærke, som ses foroven skal hjælpe færøske børn, som krigen har efterladt faderløse”.